Anmeldelse:The Beaver



P samme mte som livet til Walter Black beveger seg i blgedaler, er det ogs en mildt sagt krevende velse flge The Beaver fra start til slutt. Grunnrisset i The Beaver er som flger: En dypt deprimert mann p randen av selvmord tyr til en beverformet hnddukke for finne tilbake til livet. Han krever etter dette av sine omgivelser, inkludert hustru og to snner, at de skal akseptere at han snakker om seg selv i tredje person og lar nevnte hnddukke vre sin stemme. Med dette manuset som grunnlag har ikke Jodie Foster gjort det enkelt for seg selv, i denne filmen hvor hun selv bde har regi og spiller kvinnen som dras mellom ektemannen Walters (Mel Gibson), sine egne og barnas behov. Dette er heller ikke et manus som gjr det lett for hovedrolleinnehaver Gibson, der han gjennom strstedelen av filmen skal utve sin rolle med en hnddukke som viktigste mot- og medspiller. Selv om Gibson m sies gjre en stor anstrengelse for skape en troverdig figur ut av Walter, er det ikke ubetinget lett som tilskuer tro p det som utspiller seg p lerretet. I tematikk kan filmen bringe tankene hen til Livets lyse side, hvor Jack Nicholson briljant i en svrt humoristisk fortalt historie framstilte en mann som strevde med egen psyke og tilhrende tvangshandlinger. Men mens denne filmen pakket inn sitt dramatiske budskap i en komedietradisjon, velger Foster og manusforfatter Kyle Killen plassere The Beaver i et mer melodramatisk landskap hvor det spilles p de store flelsene. Et menneskelig og viktig budskap blir slik skuslet bort i en amerikanisert innpakning hvor det synes av strre viktighet kalle fram trene enn f oss til kjenne at vi fr innblikk i en historie av interesse. Walter og hans families utfordringer er ikke uten betydning, men valget av virkemiddel for fortelle historien gjr det undvendig tungt fordye budskapet. Tror du ikke p Walters bever, tror du heller ikke p filmen.


-Ingemar


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits