Anmeldelse:Grusomme Meg



I en fredelig liten by, med vakre hus, og grønne hager er det ett hus som skiller seg ut. Det vokser ei blomster eller trær. I det huset bor det en grusom mann, han spiller sin rolle godt. Han bryr seg ikke om andre, fryser de ned, tar det han vill og han føler seg stor. Helt til den dag, da en pyramide blir tatt og det er ikke den fantastiske Gru(Steve Varell) som har stjålet den. Da går lyset opp for han, han er blitt gammel. Men om han kan få tak i månen, vil han igjen bli den største skurken. Han fryder seg over ondskap, og gleder seg over sorg. Men livet hans er på vei til å bli snudd opp ned når han adopterer tre søte små jenter (Margo, Edith og Agnes) i kampen om en krympestråle. Jentene er søte og deres uskyld varmer Gru?s hjerte. Se den fantastiske koselige filmen, med latter og tårer. Følg Gru og hans vei til seier. I denne filmen har miljøet absolutt mye å si. En skal kunne få følelsen av ondskap å omsorg. Det vises veldig godt i filmen, og er spesielt morsomt når Gru tar med barna hjem og de ser alt som er på veggene. Margo nevner til og med at det ikke er spesielt barnevennlig .Dette er en film med humor, en ufattelig god familie film. Den forteller store å små at til og med at den slemmeste kan være snill. Og at det gode seirer på en eller annen måte til slutt. Historien går også nokså kronologisk, så det er lett for små barn å følge med. Det jeg også syns var kjempe artig var at de istede for å plassere en lyspære over hode på Gru, sier han det heller. Det er ett ypperlig symbol på den gode gamle ?ideen/ lyspæra?. Den sur søte fortellinga handler også en del om familie forhold, far - sønn, far - datter, mor - sønn forhold. Det handler også om vennskap og om det å være far for første gang. En ?nybakt pappa?, han har jo adoptert nye barn, og det er første gang han faktisk må ha så mye ansvar. Filmen er ganske urealistisk, men realistisk på samme tid. Det er helt usannsynlig at det går å stjele månen, men det er helt naturlig at Gru blir å elske barna til slutt. Han viser omsorg, en omsorg som han ikke har fått fra moren. Musikk i denne filmen er helt klart helt passende til alle sener, utsnittene er også helt supre. Skuespillerne sees jo ikke, men jeg syns alle stemmene passer til hver sin karakter. Spesielt Margo, kunne nesten se for meg hvordan hun så ut i virkeligheta. Ble litt overasket når jeg så hvem som spilte Gru. Siden jeg har sett den på engelsk også kan jeg si dette også etter å ha sett hvilken skuespillere det var. Filmen passer for store og små, helt fra du forstår filmer og helt til du er gammel og grå. Anbefales for alle! Er en ufattelig koselig film, og kan varme enhvers hjerte etter min mening. Vis den til venner og familie, det beste er at det ikke er helt kjærlighetsfiksert. Den fungere for alle som vil ha en god latter, eller å få forbedret humør. Jeg kom i skikkelig godt humør i alle fall!



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits